Det Norske Akademis Ordbok

kommunist

kommunist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kommunisten, kommunister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kommunisten
ubestemt form flertall
kommunister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[komuni´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk communiste, avledet av communisme; se kommunisme og suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
tilhenger av kommunismen
; tilhenger av et kommunistisk parti
SITATER
  • kommunisterne ville afskaffe rigdom, men socialisterne ville kun afskaffe fattigdom og lade rigdommen mestendeels være uantastet
     (Marcus Thrane Arbeidere, forén dere! 48)
  • Holmboe er … ialmindelighed ingen kommunist
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 108)
  • kommunister og socialister i Reykjavik forenet sig om å storme bystyresalen
     (Morgenbladet 1932/275/4/3)
  • han var glødende kommunist
     (Nordahl Grieg Et varig vennskap 24)
  • konsekvensene av å erklære seg som revolusjonær og kommunist i Norge anno 1971
     (Dag Solstad Roman 1987 234 1987)
  • han var kjent som radikaler, ja, nærmest som kommunist
     (Dag Solstad Medaljens forside 304 1990)
  • kommunistene hadde på sin side allerede i mellomkrigstiden etablert antifascistiske sabotasjegrupper i flere land, også i Norge
     (Mari Jonassen Norske kvinner i krig 221 2020)