Det Norske Akademis Ordbok

kommunisme

kommunisme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kommunismen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kommunismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[komuni´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk communisme, avledet av commun 'felles', av latin communis 'felles'
BETYDNING OG BRUK
1 
samfunnsform basert på felles eie av produksjonsmidlene samt statlig forvaltning og fordeling av varer og tjenester
 | jf. sosialisme
SITATER
  • beskyldninger for kommunisme
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 108)
     | fotnote
  • det mest opsigtsvækkende og dominerende tiltak: det at realisere kommunismen, saa kjendes den som bekjendt idémæssig fra Platon og praktisk fra de første krisne
     (Ronald Fangen Tegn og gjærninger 19 1927)
2 
politisk retning som arbeider for å opprette en slik samfunnsform
SITATER
  • at Hitler hadde reddet Tyskland fra kommunismen måtte … anses som en velsignelse
     (Carl Fredrik Engelstad Størst blant dem 40 1977)
  • kommunismen faller i øst, thatcherismen og reaganismen i vest
     (Dagbladet 1990/282/2/2)
  • grunnleggelsen av fagbevegelsen Solidaritet i 1980 regnes som begynnelsen på den omveltningen som til slutt førte til kommunismens fall i Europa
     (dagbladet.no 08.11.2009)
  • kommunismen, først og fremst i dens stalinistiske form, og fascismen, særlig den tyske nasjonalsosialismen, var begge totalitære bevegelser
     (Jørgen Eliassen et al. Tidslinjer 1 + 2 400 2011)
     | jf. totalitær
  • [russerne] gikk fra kommunisme til ekstrem kapitalisme på et øyeblikk
     (klassekampen.no 22.05.2013)