kommunikator
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kommunikatoren, kommunikatorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kommunikatoren
ubestemt form flertall
kommunikatorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[komunika:´tor], flertall [komunikato:´rər]
ETYMOLOGI
til kommunikasjon,
jf. suffikset -ator
BETYDNING OG BRUK
en som kommuniserer
SITATER
-
en begavet kommunikator(Farmand 1968/9/80/2)
-
den kreative er kommunikator; han er ikke bare opptatt av produktet, men av menneskene som skal bruke det(Markedsføring 1971/9/25/2)
-
en av vårt århundres store kommunikatorer og markedsførere