Det Norske Akademis Ordbok

kommunikasjon

kommunikasjon 
substantiv
BØYNINGen; kommunikasjonen, kommunikasjoner
UTTALE[komunikaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin communicatio (genitiv communicationis), verbalsubstantiv til communicare; se kommunisere
BETYDNING OG BRUK
1 
det å kommunisere
EKSEMPEL
  • god, dårlig kommunikasjon
SITATER
  • en del av kommunikasjonen foregår … via kroppsspråket
     (teknofil.no 28.03.2012)
  • all mobilkommunikasjon, faktisk absolutt all kommunikasjon, kan avlyttes
     (digi.no 26.06.2001)
UTTRYKK
trådløs kommunikasjon
overføring av informasjon fra et sted til et annet uten bruk av kabel
  • i dag jobber vi med alle varianter av trådløs kommunikasjon, fra kortholdskommunikasjon til satellittkommunikasjon
     (sintef.no 23.08.2006)
2 
forbindelse (ved hjelp av samferdselsmiddel)
; samferdsel
; samferdselsmiddel
EKSEMPEL
  • all kommunikasjon med omverdenen er brutt på grunn av raset
SITATER
  • hold dig oppe med den trøst, at naar dampfarten atter aabner communikationerne, saa kommer en af os til dig
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1831–1847 286)
  • for en by er gode kommunikasjoner et stort gode
     (Aftenposten 28.12.1928/5/1)
  • emner som hadde med industrier og med kommunikasjoner å gjøre
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 22 1964)
3 
foreldet
 skriftlig meddelelse
SITAT