Det Norske Akademis Ordbok

formidler

formidler 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; formidleren, formidlere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
formidleren
ubestemt form flertall
formidlere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårmi´dlər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av formidle med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som formidler, viderebringer, danner bindeledd
EKSEMPEL
  • Cicero var en formidler mellom gresk og romersk kultur
SITATER
  • efter godgjørenheten sitter formidlerne furtne og venter paa min knuste overstrømmende taknemmelighet
     (Olaf Bull Ekko og regnbue 112)
  • NRKs rolle som formidler av norsk jazz og informator om jazz generelt
     (Bjørn Stendahl og Johs Bergh Sigarett stomp 261 1991)
  • med sin propaganda for Ludendorff-ideologien ble Nielsen en av de viktigste formidlere av volkisch-religiøse ideer i Norge
     (Terje Emberland Religion og rase 119 2003)
  • Ibsens mest betydningsfulle formidlere, de mellommenn og -kvinner som gjorde den største innsatsen for Ibsen i Storbritannia
     (Tore Rem Henry Gibson/Henrik Ibsen 30 2006)
  • de sto der som formidlere av noe han hadde strevet med å stenge sitt sinn for, den virkeligheten som hadde tilhørt hans sønn, Jons egentlige liv
     (Knut Faldbakken Ormens år 30 1993)
person eller institusjon som formidler, fungerer som forbindelsesledd mellom to parter
EKSEMPEL
  • være formidler mellom långivere og låntagere
teologi
 | jf. midler