Det Norske Akademis Ordbok

kommunikatør

kommunikatør 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[komunikatø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
variantform av kommunikator, dannet etter mønster av ord som navigatør, operatør; jf. -ør
BETYDNING OG BRUK
person som er dyktig til å kommunisere eller gi uttrykk for sine synspunkter
 | jf. kommunikator
SITAT
  • en dag ble jeg ringt opp av en telefonselger som sa at han jobbet som kommunikatør
     (Jon Niklas Rønning Generasjon Facebook 47 2009)