kommissariat
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; kommissariatet, kommissariater 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kommissariatet
ubestemt form flertall
kommissariater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[komisaria:´t]
ETYMOLOGI
via fransk commissariat, tysk Kommissariat, fra nylatin commissariatus; i denne betydningen fra russisk kommissariat
BETYDNING OG BRUK
1
kommissærs embete, verv
eller forvaltningsområde
SITAT
-
denne ledelse utøvet [Quisling] uten å stå under direkte kontroll av Terbovens kommissariat
2
om tidligere russiske forhold
regjeringsdepartement
SITAT
-
det store private konsern og det sosialistiske kommissariat