Det Norske Akademis Ordbok

kommaflytting

kommaflytting 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til flytte, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
matematikk
 det å flytte kommaet i desimaltall (før en regneoperasjon)
2 
polemisk
 det å konsentrere seg om formuleringer (og detaljer) uten reelt å ta tak i vesentlige problemer
SITATER
  • diplomatene i FN har utviklet en egen sans for byråkrati og kommaflytting
     (Dagbladet 05.01.1982/2)
  • det vil være en grov overdrivelse å omtale de forslag som nå ligger på bordet, som kommaflytting
     (Aftenposten 24.04.1998/14)
  • årets kirkemøte bærer preg av kommaflytting
     (Vårt Land 30.03.2019/4)