Det Norske Akademis Ordbok

kolumne

kolumne 
substantiv
BØYNINGen; kolumnen, kolumner
UTTALE[kolu`mnə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin columna 'søyle'
BETYDNING OG BRUK
typografi
 loddrett rekke, kolonne i en tabell
typografi
 spalte på trykkside
 | jf. kolumnetittel
SITAT
  • for første gang [gjennomførte Gutenberg] med pinlig nøyaktighet rett utslutning av linjene og sørget for at kolumnene på begge sider «holdt register»
     (Wilhelm Munthe Boknåm 33 1943)