kolumne
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kolumnen, kolumner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kolumnen
ubestemt form flertall
kolumner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kolu`mnə]
ETYMOLOGI
fra latin columna 'søyle'
BETYDNING OG BRUK
2
typografi
spalte på trykkside
| jf. kolumnetittel
SITAT
-
for første gang [gjennomførte Gutenberg] med pinlig nøyaktighet rett utslutning av linjene og sørget for at kolumnene på begge sider «holdt register»