Det Norske Akademis Ordbok

kollisjon

kollisjon 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kollisjonen, kollisjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kollisjonen
ubestemt form flertall
kollisjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[koliʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin collisio (genitiv collitionis) 'sammenstøt', verbalsubstantiv til collidere, se kollidere
BETYDNING OG BRUK
1 
sammenstøt
SITATER
  • kollisjon mellem trikk og bil
     (Arbeiderbladet 1929/297/4/3)
  • [det norske dampskip] kom i kollisjon med det franske dampskib
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1931/79/3/4)
2 
strid
; konflikt
SITATER
  • saa kom hun i collision mod livet
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 306 1896)
  • han geraadede desaarsag i kollisjon med sine overordnede
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 38)
  • advokat [NN] i kollision med dommer [NN]
     (Aftenposten 1934/558/1/7)
2.1 
uheldig sammentreff
EKSEMPEL
  • kollisjon mellom to møter
SITAT
  • jf.
     
    fonetisk skaper [navnene Lajla og Lalla] kollisjon
     (Solvejg Eriksen Hele Norges Lalla 126 1945)