Det Norske Akademis Ordbok

"kollidere med"

6 treff

  • påkjøre

    verb kjøre (jord, sand e.l.) bort på (vei, tomt e.l.), kjøre på, kollidere med (person, kjøretøy, tre e.l.) jf. overkjøre ...
  • konsekvensutredning

    substantiv utredning av hva som blir konsekvensene av politiske beslutninger (som forarbeid før vedtak, innføring) jf. konsekvensanalyse ...
  • kollidere

    verb støte sammen, jf. frontkollidere, komme i strid, i konfliktfinne sted samtidig med ...
  • radiobil

    substantiv bil med radio (sender og mottager), liten, elektrisk drevet bil på særskilt bane (i fornøyelsespark), som får energi gjennom en stang fra bilen og opp til et...
  • støte

    verb (plutselig) stikke, renne, drive (især spiss gjenstand) (inn i, gjennom), behandle i morter (kraftig, plutselig) skyve, puffe, trykke deig sammen (slik at gass som er utviklet i...
  • løpe

    verb bevege seg raskt til fots uten at begge føtter berører bakken samtidig, sette av gårde i sprang, gå, havne, fare, gå (rundt, omkring, ofte planlø...

Viser treff 1 til 6 av 6 totalt