Det Norske Akademis Ordbok

radiobil

radiobil 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1 
bil med radio (sender og mottager)
SITATER
  • [tyskerne] besørger sambandstjenesten med sine lette, genialt praktisk innrettede radiobiler
     (Per Imerslund Videre i passgang 158 1944)
  • politiet ble varslet, og flere radiobiler fra ordensavdelingen dro ut for å undersøke
     (Verdens Gang 27.07.1946/5)
  • ordre til radiobil nummer det og det, og klirr klirr, her kom de [dvs. politibetjentene] med håndjernene!
     (Babbis Friis Baastad Ikke ta Bamse 50 1964)
2 
liten, elektrisk drevet bil på særskilt bane (i fornøyelsespark), som får energi gjennom en stang fra bilen og opp til et strømførende gitter i taket (og som av utseende minner om en radiostyrt bil)
SITATER
  • mormor og Morten gikk bort til radiobilene, de, og da Morten fikk se alle de små bilene som kjørte omkring for full fart, glemte han [de andre]
     (Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil 110 1957)
  • radiobilene får ikke strøm, selv spøkelsestoget er innstilt
     (Tor Ulven Avløsning 98 1993)
  • King og Michael klarer å kollidere med sju andre radiobiler
     (Morten Jørgensen Kongen av København 356 1997)
  • utstillingsplassen der vi om høsten gikk på tivoli og kjørte radiobil
     (Karin Sveen Klassereise 221 2000)
  • han tok til og med fri fra jobben en dag og tok oss med på Tusenfryd, kjørte radiobil med oss
     (Gulraiz Sharif Hør herʾa! 172 2020)