kollektivprokura
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kålekti:´v-]
ETYMOLOGI
første ledd kollektiv
BETYDNING OG BRUK
jus
prokura som er gitt flere
personer slik at den bare kan benyttes av dem i fellesskap
| jf. kollektivfullmakt