kollektivitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kollektiviteten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kollektiviteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kålektivite:´t]
BETYDNING OG BRUK
litterært
det å (bære preg av å) være kollektiv
| jf. kollektivisme
SITATER
-
kollektivitet contra individualitet?(Dagbladet 1933/168/11/1–4)
-
tvungen kollektivitet, speidertradisjonen med leirbål, allsang og fysisk forbrødring har aldri appellert til meg