kollektivist
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kollektivisten, kollektivister 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kollektivisten
ubestemt form flertall
kollektivister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kålektivi´st]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
især politikk
tilhenger av kollektivisme
2
spøkefullt, sjelden
person som bor i et kollektiv, bofellesskap
SITATER
-
enkelte «kollektivister» arbeider for å få til kontakt … kollektivene imellom(Dagbladet 1975/16/8/1)
-
[å bo i kollektiv] fører deg ut av isolasjonen og er spennende og utfordrende, sier etablerte «kollektivister» på Vinderen(Aftenposten 1983/154/1/7)