Det Norske Akademis Ordbok

kokeri

kokeri 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; kokeriet, kokerier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kokeriet
ubestemt form flertall
kokerier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kokəri:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av koke med suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
det å koke
1.1 
nedsettende
 det å mase, kludre med koking
fabrikk, produksjonsanlegg hvor produkter behandles eller fremstilles ved koking
SITAT
  • han tuslet … spissrotgang gjennom syrehus og kokeri, dette var hans store sjanse til å bli kjent med fabrikkens innerste
     (Erling Kittelsen Otrap 21 1998)
2.1 
EKSEMPEL
  • flytende kokeri
SITAT
  • 17–18 kokerier til fangstfeltet
     (Tidens Tegn 1934/214/10/2)