Det Norske Akademis Ordbok

kokain

kokain 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen / et; kokainen / kokainet
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
kokainen / kokainet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[koka-i:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk Kokain, fransk cocaïne; avledet av koka med suffikset -in
BETYDNING OG BRUK
farmakologi
 sterkt vanedannende stoff med bedøvende og stimulerende virkning, fremstilt av bladene fra kokabusk
SITATER
  • jeg bruker iallfall ikke kokain, derimot trenger jeg en halv øl
     (Peter Bendow Med egen inngang 15 1933)
  • champagne på bordene og kokain i veggen
     (Erling Winsnes Sagadagen gryr – 19 1934)
  • jeg har nettopp tatt meg en liten schufs kokain
     (Solvejg Eriksen Hele Norges Lalla 139 1945)
  • kokainet virker nedsettende på tørst, sult og tretthetsfølelse
     (Om stoffmisbruk blant ungdom 21 1973)
  • man trenger ikke være medisinsk kyndig for å se at hun er fullstappet av kokain. Det er de dekadentes flukt
     (Jan Kjærstad Speil 281 1982)
  • [han] begynte å gjøre klar en ny stripe kokain
     (Erik Fosnes Hansen Salme ved reisens slutt 269 1990)
  • på 60-tallet var det hasj, på 70-tallet syre og på 80-tallet kokain
     (Jon Niklas Rønning Generasjon Facebook 53 2009)