koka
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kokaen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kokaen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ko:´ka]
ETYMOLOGI
fra spansk coca, opprinnelig fra quechua
BETYDNING OG BRUK
botanikk
blad av kokabusk