Det Norske Akademis Ordbok

kobleri

kobleri 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; kobleriet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kobleriet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåbləri:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av koble med suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å koble, bringe (personer) sammen
SITATER
  • det kan De ogsaa forlate Dem paa, at jeg skal bli, en tyk, svart strek over rænkespil og kobleri. Saalænge der er pust i mig, skal presten ikke bli gift med Deres søster
     (Bernt Lie Mot Overmagt 222 1907)
  • vennskapet deres opptok mange, søsken, tanter, naboer, besteforeldre. Det var kopleriet som skulle følge dem resten av oppveksten
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 18 1988)
foreldet