Det Norske Akademis Ordbok

knutt

knutt 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; knutten, knutter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
knutten
ubestemt form flertall
knutter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[knut:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra russisk, som opprinnelig lånte ordet fra gammelsvensk; samme ord som knute
BETYDNING OG BRUK
1 
(eldre) russisk strafferedskap i form av en pisk laget av flere lærremmer som ender i en knute eller en blykule
SITATER
  • i mangel av en knut har han bestilt en nihalet kat
     (Øvre Richter Frich Halvkunstnere 20 1925)
  • Peter avskaffet [ikke] vilkårligheten og knutten og fengslet
     (Trygve Width Eventyrlyst 131–132 1944)
  • veien svirpet som en knutt over dalen, og Corollaen ble den jernharde knuten i enden som fikk pisken til å smelle
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)
1.1 
brukt som symbol på tsardømmets undertrykkelse
EKSEMPEL
  • Finland under knutten
SITAT
2 
slag av knutt
EKSEMPEL
  • få, gi knutt
SITAT
  • jeg er bange for, at jeg ikke kunde taale knutt i de strenge vintre [i Russland]
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 96)