knoting
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kno:`tiŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å knote
SITAT
-
en elendig knoting på et språk som var en blanding av romsdøling og beste vestkant(Brynjulf Raaen Den som brenner får svi LBK 2001)
2
muntlig
det å knote
SITAT
-
jeg var jo ikke akkurat noen olympisk mester på bass, og antagelig kom de andre til å bli lei av knotinga mi