knote
verb
MODERAT BOKMÅLknotet, knotet, knoting 
preteritum
knotet
perfektum partisipp
knotet
verbalsubstantiv
knoting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kno:`tə]
ETYMOLOGI
grunnbetydning 'pynte med utskårne figurer'; beslektet med knatre
BETYDNING OG BRUK
1
blande elementer fra skriftspråk, et annet språk eller
andre dialekter inn i eget språk
EKSEMPEL
-
nordmenn som knoter (på) svensk
SITATER
-
[flagget] kan ikke tale svensk; det kan ikke knote
-
følelsen af det uværdige og utaalelige i at skulle «knote» er vaagnet hos flere bygders ungdom i en meget stærk grad, netop samtidigt med, at det fremmede sprog … rykker dem saa nær ind paa livet
-
hun skal hjem og imponere bygdens ungdom med å nikke nådig ned og knote «ikke»
-
du knoter sånn, sier ho. Du må ikke glemme dialekta di(Line Nyborg Du vet ikke hvem jeg er LBK 2012)
1.1
i adjektivisk presens partisipp
knotende
preget av knot
SITAT
-
[tiltredelseserklæringens] knudrede, lett knotende sprogdrakt(Morgenbladet 1935/80/4/1)
2
muntlig
streve
; plundre
SITATER
-
jeg var jo ikke akkurat noen olympisk mester på bass, og antagelig kom de andre til å bli lei av knotinga mi
-
[han] knotet med fyrstikkene, orket ikke å bruke lighter(Jon Niklas Rønning Generasjon Facebook 70 2009)
-
Ket satt og knota med en sokk(Vigdis Hjorth Tredve dager i Sandefjord LBK 2011)
-
hun hadde … knotet med diktafonen. Ikke skjønt seg på knappene(Lotta Elstad Et eget rom 86 2014)
-
han knoter med padden, får det ikke til, er så digitalt udyktig(Marte Spurkland Pappas runer 33 2019)