knokete adjektiv MODERAT BOKMÅLknokete flertall knokete FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[kno:`kətə] VARIANTknoket ETYMOLOGI avledet av knoke med suffikset -ete BETYDNING OG BRUK 1 som har fremstående knoker ; benete SITATER en stærk, knoget næve (Jonas Lie Gaa paa! 38 1882) Simons hånd er myk, litt knokete og større enn min hånd (Finn Halvorsen I lysthuset LBK 1928) 2 overført knudrete SITAT furuer løfter sine knogede grene mod den blaa luft (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 201 1904)