Det Norske Akademis Ordbok

knivstikking

knivstikking 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; knivstikkingen, knivstikkinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
knivstikkingen
ubestemt form flertall
knivstikkinger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til stikke, avledet med suffikset -ing; jf. knivstikke
BETYDNING OG BRUK
det å stikke(s) med kniv
SITATER
  • de nå litt gammeldagse historiene om bondebryllupper i Hemsedalen med knivstikking, beltespenning og den slags
     (Alf B. Bryn Tinder og banditter 206 1943)
  • Stensen, som … er siktet for knivstikking og derfor antas å være farlig, er fortsatt på frifot
     (Camilla J.J. Skattvik Bare lek? 5 1980)
  • det var så spennende der inne, med slåsskamp og knivstikking hver lørdag
     (Torill Thorstad Hauger Oppbrudd LBK 1991)