rangklasse
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1
om eldre eller utenlandske forhold
(høyere eller lavere) klasse som rangspersoner deles i (etter rangforordning)
2
litterært
(høyere eller lavere) klasse som mennesker (kan) deles
i etter rang, tittel, sosial posisjon i et samfunn
SITATER
-
kjærligheden er sig selv lig i alle rangklasser
-
det flokete hår og skjegg og den helt igjennem usoignerte skikkelse minte sannelig ikke om de høiere rangklasser
2.1
(høyere eller lavere) klasse som noe (kan) inndeles i
etter verdi, betydning e.l.