Det Norske Akademis Ordbok

knette

knette 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLknatt, knettet, knetting
preteritum
knatt
perfektum partisipp
knettet
verbalsubstantiv
knetting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kne`t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt knett 'person som knyr, klager'; jf. også knatte
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 gi et svakt smell
 | jf. knerte
SITAT
  • så small det her og knatt det der
     (Bjørnstjerne Bjørnson På Guds veje 43 1889)
2 
gi lyd fra seg
SITAT
  • det knatt ikke i ham
     (Magnhild Haalke Allis sønn 14 1935)
     | det knydde ikke i ham