Det Norske Akademis Ordbok

knerte

knerte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLknertet, knertet, knerting
preteritum
knertet
perfektum partisipp
knertet
verbalsubstantiv
knerting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[knæ`rtə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av knert (maskulinum) eller knert (nøytrum)
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
hugge kort og raskt (med skarp lyd)
2 
gi fra seg et smell
; smelle
3 
skyte (med lett skytevåpen)
4 
slå, daske til
5 
muntlig, overført
 ta livet av
6 
muntlig
 drikke knerter
; dramme
7 
muntlig
 sette til livs, især drikke opp
1 
hugge kort og raskt (med skarp lyd)
EKSEMPEL
  • knerte ved
SITATER
2 
gi fra seg et smell
; smelle
SITATER
  • kruttkjerringer knertet opp rundt i gatene
     (Torborg Nedreaas Trylleglasset 208 1950)
  • knertingen fra en sjekte
     (Liv Køltzow Dagbøker i utvalg 1964–2008 132 (1984))
3 
skyte (med lett skytevåpen)
EKSEMPEL
  • knerte trost med en salongrifle
SITAT
  • man knerter [ekornet] ned
     (Tidens Tegn 1927/43/7/4)
4 
slå, daske til
EKSEMPLER
  • knerte til noen
  • knerte mygg
5 
muntlig, overført
 ta livet av
SITAT
  • en av elskerinnene har antakelig knertet ham fordi han truet med å dumpe henne
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
6 
muntlig
 drikke knerter
; dramme
EKSEMPEL
  • sitte og knerte
7 
muntlig
 sette til livs, især drikke opp
EKSEMPLER
  • knerte en flaske vin
  • knerte en pose peanøtter