Det Norske Akademis Ordbok

kneler

kneler 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kneleren, knelere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kneleren
ubestemt form flertall
knelere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kne:`lər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av knele med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
 person som kneler
; knelende person
zoologi
 insekt i ordenen knelere
SITAT
  • en kneler, et kjempeinsekt med hode som kan vri seg rundt og bite folk
     (Tove Nilsen G for Georg 64 1997)
2.1 
i flertall
 
knelere
 orden av rovinsekter med lange fangstben som holdes slik at det ser ut som om insektet kneler eller ber
 | vitenskapelig navn Mantodea