Det Norske Akademis Ordbok

knekkert

knekkert 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; knekkerten, knekkerter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
knekkerten
ubestemt form flertall
knekkerter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kne´k:ərt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig avledet av knekke med suffikset -ert; jf. uttrykket knekke en flaske
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 dram
; knert
 | jf. hivert
SITAT
  • og saa tar vi os en lystig liden knækkert in the morning, oh yes!
     (Vilhelm Krag Viser og vers 66 1919)