knert
substantiv
BØYNINGet; knertet, knert 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
knertet
ubestemt form flertall
knert
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[knært]
ETYMOLOGI
lydord, jf. knerte
BETYDNING OG BRUK
(kort, raskt) slag, hugg (med tørr og forholdsvis høy
lyd)
SITATER
-
rundt om i li og mo gik øxen knært i knært
-
saa gav Iva [fisken] en knert i nakken og hængte den paa knippet(Jens Andreas Friis Tilfjelds i ferierne 157 1876)