Det Norske Akademis Ordbok

kneise

kneise 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkneiste, kneist, kneising
preteritum
kneiste
perfektum partisipp
kneist
verbalsubstantiv
kneising
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[knæi`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form knejse, avledet av knege, som tilsvarer norrønt kneikja 'bøye, klemme'
BETYDNING OG BRUK
1 
om person
 rette seg opp og løfte hodet (av stolthet)
; holde hodet (stolt) hevet
; ha rank holdning
EKSEMPLER
  • kneise med hodet, nakken
  • kneise som en dronning
SITATER
  • da triumpherede den vise og nævnte kneisende et tal igjen
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 221)
  • aldrig før så stout hun knejste, når hun barn til dåben bar
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 125)
  • [hun] smiler og knejser med nakken
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 61)
  • jeg knejser og føler mig selv, som manden Peer Gynt
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 168)
  • hvem er det i vor tid, som kror sig og knejser
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 91 1904)
  • «en diger skute – en brig!» pep han ivrig og kneiste høi paa det lange benet
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 141)
  • hun kneiste med hodet
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 199 1927)
  • hun nekter å være offer og kneiser i stedet med nakken
     (Tove Nilsen Kreta-døgn LBK 2003)
1.1 
gå, bevege seg med rank, stolt holdning
SITAT
  • frøken Kalsen … kneiset hen til kommoden efter gardinene sine
     (Sfinx De fine husene 67 1929)
1.2 
sjelden, transitivt
 sette i oppreist stilling
; gjøre rak
SITAT
  • pappa kneiser nakken
     (Lars Ramslie Fatso LBK 2003)
2 
overført, om løgn, juks e.l.
 vise seg
; ikke forsøke å gjemme seg
SITATER
3 
overført, især om bygning, tre, fjell e.l.
 rage, strekke seg høyt, mektig til værs
EKSEMPEL
  • boligblokkene kneiste mot himmelen
SITATER
  • [på Place Vendôme] alvorsfuld kolonnen kneiser mod den dunkle aftenhimmel
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 95)
  • rundt i landene knejser normanniske tårn
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 404)
  • ingen fjelde knejse
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 187)
  • egens knejsende stamme
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 79)
  • erkebiskopenes gamle borg … kneiser hovmodig på en høyde midt i [Salzburg]
     (Børre Qvamme Wolfgang Amade Mozart 7 1943)
  • vi er plutselig omgitt av kneisende palmer som strekker kronen mot den skyfrie himmelen
     (Olav Angell Snapshots LBK 1994)
  • på hodet kneiste kronen
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • jeg [ser] blokkene kneise opp mot himmelen
     (Øyvind Holen Groruddalen LBK 2005)
  • på midten av 1930-tallet kneiset Sinsen gård ennå høyt over Oslogryta
     (byarkivet.oslo.kommune.no 2013)