Det Norske Akademis Ordbok

knasle

knasle 
verb
Informasjon
BØYNINGknaslet, knaslet, knasling
preteritum
knaslet
perfektum partisipp
knaslet
verbalsubstantiv
knasling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kna`slə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til knase; jf. svensk knassla 'knase, knasle, knitre', dansk dialekt knasle 'rasle, knitre'
BETYDNING OG BRUK
knase (smått)
; knastre
; knitre
SITATER
  • Hans Petter dytter [døren opp]. Det knasler i hengslene
     (Jan Bull Sommerfuglene 75 1960)
  • i handleposene knaslet det i silkepapir og raslet i duftkuler som var vedlagt undertøy og strømper
     (Victoria Bø Historien om Henrik Wiklunds barnebarn 70 2004)