Det Norske Akademis Ordbok

knase

knase 
verb
BØYNINGknaste / knaset, knast / knaset, knasing
UTTALE[kna:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig beslektet med knuse; se også knasende
BETYDNING OG BRUK
1 
intransitivt
 gi fra seg en tørr, sprø lyd (som om noe knekkes eller knuses)
SITATER
  • han løftede foden og gik så vart, at han ikke hørte græsset knase
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 70)
  • svart brød og smør, der knaser i tænderne som glasstykker
     (Alexander L. Kielland Fortuna 34 1884)
  • skridt knaste i sandet
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 194)
  • [hesten] hørte det knased i høsækken
     (Hans Aanrud Fortællinger II 42 1923)
  • under de jernbeslagne hjul hørte vi likene knase
     (Arnulf Øverland Brød og vin 154 1924)
  • op mot vegg og vinduer drev uværet sand og tang og sjø så det knaste og smalt som steinkast
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 77 1929)
  • kulden var kommet for alvor, noen steder knaste isen under støvlene
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
  • knasingen av baconet mellom tennene hans
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 90 1997)
  • det knaser i kvister som knekker rundt meg
     (Tonje Røed Ferie 93 1999)
  • lyden når øksen treffer håndbaken er knasende og kjøttfull på samme tid
     (Sunniva Lye Axelsen Jerusalemsyndromet LBK 2012)
  • skrittene deres knaser over grusen
     (Simon Stranger Leksikon om lys og mørke 63 2018)
  • myten sier at [grevlingen] biter til det knaser
     (Arnodd Håpnes Dyrespor 83 2021)
  • under oss knaser lyngen av kulde
     (Ingeborg Arvola Kniven i ilden 423 2022)
2 
transitivt
 knekke, knuse (noe) med en tørr, sprø lyd
; mase (til småbiter)
SITATER
  • [han gir] sig til at knase og mase bladet sammen
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 45 1888)
  • [Roma] knaste de uforbederlige til støv
     (Hans E. Kinck Mot karneval 47 1915)
  • han regnet og knaste blyanter
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 92 1930)
  • hesten … hadde sluttet med å knase de hårde maiskornene
     (Per Imerslund Hestene står salet 38 1936)
  • vi knaset sand mellom tennene
     (Per Imerslund Videre i passgang 29 1944)
  • støvlene deres knaste pytter med tynn is
     (Kjersti Scheen Månefeen LBK 1993)
  • jeg knaset sukkerbitene mellom fortennene og mellom jekslene
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)