Det Norske Akademis Ordbok

knallhatt

knallhatt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
trolig fra svensk knallhatt 'fenghette; (overført) stiv, rund herrehatt'; jf. knallhette
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 svart, stiv hatt med rund pull og smal brem
; bowler
; skalk
SITATER
  • han følte seg altfor snurt, opphøyet i verdighet og knallhatt til å si noe
     (Magasinet for alle 1957/nr. 48/6)
     | fra fortellingen «Krambukveld» av Gustav Benneche
  • mannen bar en liten, svart knallhatt
     (Dag Skogheim Sulis 35 1980)
  • fyren var forsvunnet med et sleipt smil og undrende øyne under knallhatten, hvitsnippen lyste langt etter ham
     (Leif B. Lillegaard Havdynastiet 171 1985)