skalk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; skalken, skalker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skalken
ubestemt form flertall
skalker
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
muligens fra middelnedertysk med grunnbetydning 'stump, kloss, lite stykke'
BETYDNING OG BRUK
1
endestykke, endeskive (særlig av brød eller ost)
| jf. måneskalk
SITATER
-
skulde du ha’ en skalk, så var det jo bra!
-
han [fant] frem et brød, hvoraf han skar en dugelig skalk
-
[vi må få] av [steinen] denne skalken
-
den hvite månen … manglet [bare] en ørliten skalk på å være full
2
muntlig
svart, stiv hatt med rund pull og smal brem
; bowler
SITATER
-
far har en smal liten skalk ned i pannen
-
engang har jeg sett at skalken blåste av en mann og ble hvirvlet opp i luften
-
[han] hilser ukuelig med skalken
-
en mektig person med skalk og ølblikk
-
Saladin … hadde skalk på hodet og snakket perfekt norsk