Det Norske Akademis Ordbok

skalk

Likt stavede oppslagsord
skalk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; skalken, skalker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skalken
ubestemt form flertall
skalker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skalk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
muligens fra middelnedertysk med grunnbetydning 'stump, kloss, lite stykke'
BETYDNING OG BRUK
1 
endestykke, endeskive (særlig av brød eller ost)
 | jf. måneskalk
SITATER
  • skulde du ha’ en skalk, så var det jo bra!
     (Henrik Ibsen Vildanden 72 1884)
  • han [fant] frem et brød, hvoraf han skar en dugelig skalk
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 38 1900)
  • [vi må få] av [steinen] denne skalken
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 222 1917)
  • den hvite månen … manglet [bare] en ørliten skalk på å være full
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
2 
muntlig
 svart, stiv hatt med rund pull og smal brem
; bowler
SITATER
  • far har en smal liten skalk ned i pannen
     (Gunnar Larsen I sommer 55 1932)
  • engang har jeg sett at skalken blåste av en mann og ble hvirvlet opp i luften
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 37 1949)
  • [han] hilser ukuelig med skalken
     (Sigurd Evensmo Trollspeilet 46 1955)
  • en mektig person med skalk og ølblikk
     (Johan Borgen Lillelord 114 1955)
  • Saladin … hadde skalk på hodet og snakket perfekt norsk
     (Jan Kjærstad Menneskets felt 83 1997)