bowler
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bowleren, bowlere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bowleren
ubestemt form flertall
bowlere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[båo´lər]
ETYMOLOGI
fra engelsk (muntlig) bowler, avledet av bowl 'kule, ball', fra gammelfransk boule, av latin bulla 'boble'; jf. bowling
BETYDNING OG BRUK
rundpullet hatt
; skalk
SITATER
-
den velsoignerte brite med bowler og stripet dress
-
kledd i bowler og slips og med en luksusvogn til disposisjon(Bernt Rougthvedt Riverton 118 2007)