Det Norske Akademis Ordbok

kløndig

kløndig 
adjektiv
Informasjon
BØYNINGkløndig
nøytrum
kløndig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klø`ndi]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse; muligens avledet av kløne (verb) med suffikset -ig, påvirket av ord som hendig
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 klossete
; ubehjelpelig
EKSEMPEL
  • hun var kløndig med den ene armen i bind
SITATER
  • Storbritannias kløndige våpensalg til Egypt
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 10.01.1956/8)
  • de kløndige ordene hennes
     (Odd Eidem Karjol 222 1975)
  • det var da kløndig gjort a’ meg!?
     (Børre Karterudseter Sannheten? Ja og nei! 127 1977)
  • noen parkerer så kløndig at vi rett og slett ikke kommer fram med [snø]plogen
     (Altaposten 09.01.1986/7)
  • et par kløndige små feilskjær
     (nrk.no 04.07.2005)