Det Norske Akademis Ordbok

klå

klå 
verb
BØYNINGklår, klådde, klådd, klåing
UTTALE[klå:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt klá 'klø, gnikke', til substantivet kláði; se klåe; beslektet med klø
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 klø
2 
fingre
EKSEMPEL
  • han må bort og klå på alt han ser
SITAT
  • mor lar far klemme og klå under klærne
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996)
3 
muntlig
 tukte
; straffe
; jule opp
EKSEMPEL
  • jeg skal vel klå ham!
SITATER
  • [han hadde] mangen gang mest hug til at klaa Eirik, haardhændt bryte ned alle uvanerne hans
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 161 1925)
  • Cholon spurte om Tom ville være med og klå dem
     (Ola Bauer Magenta LBK 1997)