klyver
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; klyveren, klyvere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
klyveren
ubestemt form flertall
klyvere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kly:´vər]
ETYMOLOGI
fra tysk Klüwer, nederlandsk kluiver, trolig
avledet av nederlandsk kluif 'klo, ring i seilets lik'
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
| jf. jager
EKSEMPEL
-
indre, ytre klyver
SITATER
-
klyver, forstagseil og fok slaaer ud de hvide folder
-
klyveren sprang!
-
de hadde allerede heist både gaffelen, toppen, klyveren og fokken