Det Norske Akademis Ordbok

klatrer

klatrer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; klatreren, klatrere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
klatreren
ubestemt form flertall
klatrere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kla`trər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av klatre med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person, dyr eller plante som klatrer
SITATER
  • lynsnart svang klatreren seg over gelenderet
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 175 1952)
  • jaguarer … er utmerkede svømmere og klatrere
     (Reiser & ferie 2006/nr. 1 LBK)
1.1 
fjellklatrer
SITATER
  • de norske klatrere i Trollveggen nærmer seg toppen efter 14 dagers anstrengelser
     (Aftenposten 1965/331/18/8)
  • Gudhjelpemeg, tenkte han, det er jo klatrere overalt i Himalaya, klatrere og lik, ekspedisjoner fra alle verdens hjørner
     (Ketil Bjørnstad Fall LBK 1999)
  • den nest siste uken i mai åpnet det forjettede værvinduet seg, og hundrevis av klatrere forsøkte å nå toppen [av Mount Everest] samtidig
     (Erika Fatland Høyt 442 2020)
2 
overført
 person som er opptatt av å gjøre sosial, yrkesmessig karriere
 | jf. klatre
SITAT
  • [det skal] tre generasjoner av klatrere for å frembringe en ekte engelsk gentleman
     (Vibeke Engelstad Menneskeriket 20 1973)