Det Norske Akademis Ordbok

klyve

klyve 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkløv, kløvet, klyving
preteritum
kløv
perfektum partisipp
kløvet
verbalsubstantiv
klyving
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kly:`və]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt klífa
BETYDNING OG BRUK
1 
bevege seg (især i bratt terreng eller gjennom trang åpning) ved å feste hendene (eller føttene) i noe foran seg og trekke kroppen etter
; klatre
 | jf. også krabbe
EKSEMPLER
  • klyve opp i et tre
  • klyve nedover en bergside
SITATER
  • i bratteste fjeldet klyver han, ja-Gud, på gedens vis!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 50)
  • [hun] kløv i heien
     (Henrik Ibsen Samlede verker V 411)
  • efter frokosten klyver jeg op på pyramiden
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 169)
  • kirkeraneren klyver over klostertaget
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 212 1872)
  • bilen var stanset, folk kløv ut
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 214 1930)
     | krabbet ut
  • [han] maatte klyve ind vinduet
     (Hans E. Kinck Flaggermus-vinger 85 1895)
  • dialektalt
     
    [han var] dygtig til at klive i fjeldet
     (Knut Hamsun Men livet lever I 121 1933)
  • dialektalt
     
    [ungene] klev tilveirs og ridde paa takbjelkerne
     (Knut Hamsun Men livet lever I 158 1933)
  • yngstejenten klyver opp på fanget hennes
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
  • [ekornet] springer over veien med den buskete halen til værs, klyver opp i treet på den andre siden og er borte
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
  • [det var bare å] klyve inn gjennom hullet i veggen der vinduet hadde vært
     (Vigdis Hjorth Et norsk hus 23 2014)
2 
transitivt
 bevege seg (som foran angitt) oppover eller over
EKSEMPEL
  • klyve gjerder
SITATER