klunke
verb
MODERAT BOKMÅLklunket, klunket, klunking 
preteritum
klunket
perfektum partisipp
klunket
verbalsubstantiv
klunking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klo`ŋkə]
ETYMOLOGI
lydord; nasalert form av klukke
BETYDNING OG BRUK
1
om fugl, især tiur eller ravn
SITATER
-
[tiuren satte] sig op for at klunke og sage
-
[styrmannskonene] skreg og klunkede som tre ravne
-
ravnen klunkede
-
årfuglene spiller på skarsnøen, og tiuren klunker i dunkle snar(Valdres 04.02.1967/8)
2
lage en lyd som minner om støtvis rennende vann
| jf. klunkeflaske
EKSEMPLER
-
brennevinet klunket i flasken
-
det klunket i vasken
SITATER
-
med indirekte objektatter klunkede det ham i halsen
-
hun hørte en bæk som klunket og silret
-
små siklebekker på alle kanter klunket og rislet
-
videospilleren ga fra seg en stor, klunkende lyd idet den spyttet ut kassetten(Lars Ramslie Fatso LBK 2003)
3
småspille
| jf. klimpre
SITATER
-
[jeg] klunker på orgelet af og til
-
hun klunker bløtt og rigtig paa gitaren og synger til med hæst mæle
-
Svale grep felen og klunket
-
klunkingen av hjemmefæets bjelder
-
han klunket et par dempede, ettertenksomme akkorder på gitaren
-
hun sitter med Rebekkas trehvite Martin[-gitar] holdt på skrå over det ene olabuksekneet og klunker litt etter maten(Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
-
en femten år gammel Lars Lillo Stenberg sitter og klunker på pianoet(Elisabeth Skarsbø Moen Jens Stoltenberg LBK 2002)
-
jf.kveldssolen klunker som et hammond-orgel i den lille leiligheten(Gaute Bie Verden ifølge kartet LBK 2012)
UTTRYKK
klunke om
| klunke på
overført
nevne så vidt
; ymte
-
da ræven hørte, at hanen klunkede om jægeren, satte han til bens det forteste han kunde