kluniasenser
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kluniasenseren, kluniasensere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kluniasenseren
ubestemt form flertall
kluniasensere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kluniase´nsər]
ETYMOLOGI
via tysk Cluniazenser, fra middelalderlatin cluniacensis (adjektiv) 'som er fra Cluny'; avledet
av stedsnavnet Cluny i Bourgogne i Frankrike,
hvor et toneangivende og reformivrig kloster ble grunnlagt i 910;
jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
kirkehistorie; især om forhold i middelalderen
medlem av kluniasenserordenen, en reformert gren av benediktinerordenen
(jf. benediktiner), ledet av abbeden
i Cluny
SITAT
-
om benediktinerne, særlig cluniasenserne, vet vi at de motarbeidet den insulære skrift i England, og at de arbeidet for å få innført minuskeltegn istedenfor insulære tegn(Kirke og Kultur 1952/168 Didrik Arup Seip)| jf. insularskrift