klunger
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; klungeren, klungrer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
klungeren
ubestemt form flertall
klungrer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klo´ŋər]
BETYDNING OG BRUK
SITATER
-
frem gjennem kvist og klunger
-
klungrens visne rosekrat
-
det blødde fra klungerens stik