klenge substantiv MODERAT BOKMÅLen; klengen / klenga, klenger genus maskulinum / femininum ubestemt artikkel en bestemt form entall klengen / klenga ubestemt form flertall klenger FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[kle`ŋ:ə] ETYMOLOGI til klenge (verb) BETYDNING OG BRUK muntlig klengete, innpåsliten person
