Det Norske Akademis Ordbok

klundre

klundre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLklundret, klundret, klundring
preteritum
klundret
perfektum partisipp
klundret
verbalsubstantiv
klundring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klu`ndrə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av klunder
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt, muntlig
 arbeide klossete, tungvint og med lite resultat (særlig på grunn av dårlig redskap)
; streve, bale uten resultat
; plundre
SITATER
  • [dampbåten] laa og klundret visst en halv times tid i graalysningen
     (Hans E. Kinck Kirken brænder 70 1917)
  • er det jeg som klundrer det til for deg?
     (Gunstein Bakke Den indre olding 236 2005)
  • overført
     
    han og Germund Tolvskillingsteigen laa og klundret om den sjøsveien som før
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 32 1918)
     | kranglet, prosederte (uten resultat)
2 
ta seg frem på tungvint og besværlig vis (f.eks. ved kjøring på ujevn vei)