Det Norske Akademis Ordbok

klokkeringing

klokkeringing 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til ringe, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det å ringe med (kirke)klokke(r)
SITATER
  • klokkeringning og salmesang høres langt bort
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 88)
     | i sceneanvisning
  • det var ikke ende på messer og klokkeringing, bukk og dype knefall, bøyde hoder og fromme bønner
     (Sissel Lange-Nielsen Laokoon 117 1987)