Det Norske Akademis Ordbok

klodde

klodde 
substantiv
BØYNINGen; klodden, klodder
UTTALE[klå`d:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig beslektet med klode; jf. dansk klod 'knoll, klump, kule', fra middelnedertysk klōt
BETYDNING OG BRUK
1 
sjøfart
 ringformet trestykke til å bende fast på stående rigg eller lik for å styre tau
2 
sjøfart
 liten trekule (med hull), brukt for at line eller tau skal løpe lett på masten