Det Norske Akademis Ordbok

klitt

Likt stavede oppslagsord
klitt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; klitten, klitter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
klitten
ubestemt form flertall
klitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klit:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra dansk klit, dialektal form av klint; begge tilsvarer norrønt klettr; se klett
BETYDNING OG BRUK
mest om danske forhold
 dyne
SITATER
  • jeg laa ved Jædrens strand, skjult bag en klit
     (Nils Collett Vogt September-Brand 12 1907)
  • Danmark er omgitt av myk sand og klitter
     (Tove Nilsen G for Georg 343 1997)
  • jeg rutsjer ned en klitte og er ute på den hvite stranda
     (Per Petterson Til Sibir LBK 1996)
  • [sanden] sted opp i bratte klitter, som var gressbevokste på toppen
     (Karl Ove Knausgård Om sommeren 390 2016)