Det Norske Akademis Ordbok

klirre

klirre 
verb
BØYNINGklirret, klirret, klirring
UTTALE[kli`r:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk klirren; lydord
BETYDNING OG BRUK
om gjenstand av glass eller metall
 frembringe, gi en rekke av raskt gjentatte eller samtidige høye og skarpe lyd under dirring eller gnissing mot noe
 | jf. klingre, single
KONSTRUKSJON
  • noe klirrer (mot noe)
  • det klirrer (i noe)
EKSEMPEL
  • klirrende strikkepinner
SITATER
  • hvor lystigt klirrer skjolde mod hinanden
     (Henrik Ibsen Catilina 117 1875)
  • glas og karaffel klirrer
     (Henrik Ibsen Gengangere 100 1881)
  • hun stod i døren med en lampe, hvis kuppel klirret
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 63)
  • en kraftig eksplosjon som fikk vindusrutene til å klirre i vide kretser
     (Aftenposten 1934/289/1/7)
  • der spistes i taushed uden anden lyd end klirringen af skeerne
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 64 1883)
  • mora mi har venninner med klirrende strikkepinner på besøk
     (Tove Nilsen Skyskraperengler 51 1982)
  • det klirret av kniver mot tallerkner og teskjeer mot kopper
     (Vigdis Hjorth Gjennom skogen 90 1986)
  • det klirret dempet i alle ting. Glass, kopper og skåler
     (Karin Sveen Klassereise LBK 2000)
  • smykkene rundt håndleddet klirrer mot bordflaten
     (Christian Valeur Steffen tar sin del av ansvaret LBK 2009)
  • jeg hørte myntene klirre og sedlene rasle
     (Gaute Heivoll Himmelmannen 40 2020)
  • det plasket, klirret og dunket igjen fra kjøkkenet [under oppvasken]
     (Kjersti Ericsson I begynnelsen var mødrene 84 2024)
om person
 frembringe høy og skarp lyd ved å la noe (gjenstand av glass eller metall) dirre eller gnisse mot hverandre
KONSTRUKSJON
  • noen klirrer med noe
EKSEMPLER
  • klirre med tekoppene
  • klirre med strikkepinnene
SITATER
  • [hun] klirret med bestikket
     (Geir Pollen Når den gule solen brenner LBK 2002)
  • [jeg] klirrer … med nøkkelknippet
     (Ingvild H. Rishøi Historien om Fru Berg 76 2011)
elektronikk
 gi klirr
KONSTRUKSJON
  • noe klirrer